Narkomane i Bergen

Ja, denne overskrifta har jeg ruga på i to dager nå. Om jeg gidder å skrive noe om det nå? Neh. Tar det imorra eller om to uker. Om brød med BODsennep, sylte og pepper er gødt? JA.

*knask*

Irriterer meg vertfall gruelig om de narkomane som henger to skritt fra ytterdøra mi, nærmere beskrevet Strømgaten i Bergen. Rene hullet spør du meg. Dealingen og de narkomane har vertfall fordoblet seg siden sist gang jeg var i Bergen (juni), og jeg føler meg mer og mer utrygg for hver gang jeg går til og fra jobb. I tillegg er det ikke mulig å gå forbi en heroinbesatt og underkjenne en forespørsel om en tier uten å bli kalt hore eller noe sånt som: «di jævla drittkjæææring, du kåmer aldri te å gifte deeeg». Ja, dette er bergen på sitt beste. Jess. Med tre s’er.

Anyways. Jeg spiser sylte, klør på ryggen og en ting til jeg skulle skrive før pc-en min hang seg og valgte og dra til syden. FØR han hang seg naturligvis, vanskelig å bestille seg sydenreise etter en har hengt seg. Dette minner meg svært om skriveriet til Erlend Loe, noe så sykt sarkastisk og ironisk skal du lete lenge etter. Ikke at jeg måler meg med han, jeg er en dott i forhold. En sånn dott i størrelse med en internettkabelplugg. BARE pluggen, åmmagad, skal ikke ha på meg at jeg er en hel kabel PLUSS plugg i forhold til han, KUN pluggen. Anyways.

Mat er moro.

Narkomane er minus.

Legg igjen en kommentar

Filed under Dagligdags

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s