Vitenskapen vørses religion

Da jeg leste bloggen til Terese, kom jeg på ho dama som kom bort til oss på torgallmenningen for å belære oss om gud. Eller nei, ikke bare belære oss om Gud, men PRAKKE ho på oss. Akkurat som at vi ikke har vett nok til å ha egne meninger. Hællemåne da damen. Ho spurte oss om vi trodde, og jeg sa kanskje litt. Da jeg gav ho lillefingeren min, glefset hun i seg hele hånda, og tok for god fisk at jeg trodde av hele mitt hjerte. For å være helt ærlig, hadde jeg ikke LYST til å tro når en misjonærlignende troende kommer og mener at alle andre skal tro det hun tror på. For hun hadde jo sett Jesus. «Ja, hvordan så han ut da?» -spurte jeg ganske så krasst. «Ehm, øhm… Jeg har vel ikke SETT han, sett han! Men jeg har følt han på kroppen! BLABLABLAblabla…» Så der fikk jeg det svaret. Hun hadde ikke sett han. Og som jeg kommenterte på bloggen til a Terese:

Jeg tror ikke før jeg ser. Og jeg har ikke sett. Derfor tror jeg ikke.

Nok om det. Leste ut Engler og Demoner istad. Der var det nok av religion og vitenskap å ta tak i. MM! Godtepose!! Dan Brown kan virkelig å sette ord på motsetninger.  Hvis du ikke har lest den, vil jeg anbefale den før filmen kommer. Ikke nok med det, det er faktisk min første frivillige bok jeg har lest. I mitt liv.  Ikke akkurat en lett start, men knallmorsomt. Det at gigantiske historiske fenomener og personer faktisk bare blir støvla ned i søla på en ark verdt en femøring, synes jeg er fasinerende. Og når slutten ikke ender som «Skyggen fra Fortiden». En skrekkfilm. Det første jeg tenker, er at strømmen sikkert går i huset filmen handler om. Strømmen går. Som vanlig. Og damen snublet ned trappen. Mannen bak henne forventer at hun dør. Jeg tenker: «haha, særlig, nå åpner ho sikkert øynene». Damen åpner øynene. F-o-r-u-t-s-i-g-b-a-r-t.  Men det var ikke Engler & Demoner, hånei. Der endret de ikke slutten bare en gang. Hvertfall 4.  Og anitmaterie? Bare en liten duppeditt som er mer eksplosivt enn atomvåpen.  Det hele boken handler om forresten. Det, og symboler, gamle broderskap, mordere og Paven.

For dere som trodde dere skulle lese noe nytt etter DaVinci-koden? Glem det! De starter identisk, der en mann blir myrdet, og ut fra et symbol på kroppen hans ledes hovedpersonen til datteren, som tilfeldigvis har fotografisk hukommelse og er sykt glup, som selvfølgelig hjelper til med å løse hele shaiten. Og henne forelsker Robert Langdon seg i så klart, den sykt smarte professoren fra Harvard.

Det som interesserte meg mest om akkurat dette, var jo dette med at vitenskapen ble satt opp mot religionen. Måten Brown skildrer vitenskapen, og hvorfor akkurat vitenskapen kan bevise minst like mye som religion. Ikke det at religion kan bevise noe som helst. Likevel skjer det noe i boken som får gud og hvermann (?) til å tvile på vitenskapen. Så thumbs up for denne (selv om Brown mener at tommelen opp han noe med det mannlige kjønnet å gjøre…?)

Så joda. Kanskje jeg skal gi boken videre til damen på torgallmenningen.

Legg igjen en kommentar

Filed under Happenings

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s