*** Når det blomstrer i Hardanger ***

For en fantastisk helg dette har vært. På fredag reiste jeg til «hjembygda», Herand, for å dra i 85 årslag til farmor. Vi bodde som vanlig i gamlahuset sammen med tante og familien. Veldig koslig å se fetterne mine igjen også, Andreas, Sindre og Dagfinn. For ikke å snakke om Anita:)
Vi koste oss veldig sammen vi i familien – gjorde ikke annet enn å le og tøyse. Pappa fortalte en grotesk røverhistorie om de tre bukkene bruse, så vi holdt på å dø av latter. Det var jo ikke mulig å sove når han satt igang. Jeg kan ikke huske å ha ledd så godt på lenge.
Lørdagen startet som planlagt – dette laget var planlagt i et halvt år i forveien. Pyntet og staset oss, for å så reise ut til Jondal og forberede festen. Farmor så ut til å ha det veldig koslig – hun ble til og med utnevnt som æresmedlem i den lokale molteplukkeklubben – som ivrigste medlem gjennom tidene. Hun har kanskje vondt her og der, men når hun ser en molte, kaster hun fra seg stokken og løper gjennom ild og vann for å nå den først.
Da en toretters kjempemiddag og kjempemasse kaker var inhalert, dro vi hjem til Herand. Solnedgang, og maiblomstene titter frem på trærne. Veldig pent i Jondal på den tiden. Men – Herand er hakket finere;)
Senere på kvelden dro vi ungæne på skoleplassen, der vi fant en gjeng med folk som vi spilte fotball med. Kjempeartig. De hadde to kjempesmå jenter på laget som driblet oss helt ut. Selv om Anita pælma ballen MIDT i trynet på den lille jenta, brydde hun seg mer om å score enn å ha vondt. Tøffe folk.
Dagfinn var mesteren da, han er liksom «fotballspilleren» i familien. Stakkar, han prøvde å være snill med meg og sende en pasning, men jeg skøyt den 10 meter over mål da jeg var alene med keeper. Ikke bare EN gang, men minst 5-6 ganger. Jeg suger i fotball.
Trampolina i Maridalen («hagen» vår) ble godt brukt. Kjempeartig å hoppe. Selv om ikke kondisjonen holder. Alt i alt var det en strålende helg med nydelig vær – jeg ble jo solbrent! Fantastisk. Så tok jeg den nye katamaran-ruta fra Herand til Norheimsund i kveldssola. Kan ikke bli bedre det.
Tror ikke jeg har kost meg så mye på mange år, bare gå å nyte tilværelsen. Det er livet.

Dette kunne ikke vært et bedre blinkskudd!
Blinkskudd

I Maridalen
I Maridalen

Herand
Herand

8 kommentarer

Filed under Happenings, Historier

8 responses to “*** Når det blomstrer i Hardanger ***

  1. Anita

    Så kjekt å lesa😀
    va GAL kjekt å sjå deg åg igjen, å resten😀
    Å du, eg konne kje får den der skytingå mi, men hu kom seg jaffal ittepå xD

    gla i dæij bente:D

  2. Bakke

    Haha:P Ja, stakkars liten;) Ho var tøff da! Takk for en knallfin helg:D

  3. Elizabeth

    Hardanger er deilig men jeg ville gjerne ha ordene til sangen Nar det blomstrer i Hardanger. Takk

  4. Staffan Piledahl

    hey! kjempefin bild fra herand! jeg jobbar på ett litet sted der og undrer om jeg kan få bruke bilden din?

    Ha det bra🙂 mvh. Staffan

  5. Bakke

    Heihei🙂 Så hyggelig med tilbakemelding! Hva jobber du med da?

    Så klart du kan bruke bildet, bare hyggelig det!

    Mvh Bente😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s