*** Når det blomstrer i Hardanger ***

Jump to Comments

For en fantastisk helg dette har vært. På fredag reiste jeg til “hjembygda”, Herand, for å dra i 85 årslag til farmor. Vi bodde som vanlig i gamlahuset sammen med tante og familien. Veldig koslig å se fetterne mine igjen også, Andreas, Sindre og Dagfinn. For ikke å snakke om Anita:)
Vi koste oss veldig sammen vi i familien – gjorde ikke annet enn å le og tøyse. Pappa fortalte en grotesk røverhistorie om de tre bukkene bruse, så vi holdt på å dø av latter. Det var jo ikke mulig å sove når han satt igang. Jeg kan ikke huske å ha ledd så godt på lenge.
Lørdagen startet som planlagt – dette laget var planlagt i et halvt år i forveien. Pyntet og staset oss, for å så reise ut til Jondal og forberede festen. Farmor så ut til å ha det veldig koslig – hun ble til og med utnevnt som æresmedlem i den lokale molteplukkeklubben – som ivrigste medlem gjennom tidene. Hun har kanskje vondt her og der, men når hun ser en molte, kaster hun fra seg stokken og løper gjennom ild og vann for å nå den først.
Da en toretters kjempemiddag og kjempemasse kaker var inhalert, dro vi hjem til Herand. Solnedgang, og maiblomstene titter frem på trærne. Veldig pent i Jondal på den tiden. Men – Herand er hakket finere;)
Senere på kvelden dro vi ungæne på skoleplassen, der vi fant en gjeng med folk som vi spilte fotball med. Kjempeartig. De hadde to kjempesmå jenter på laget som driblet oss helt ut. Selv om Anita pælma ballen MIDT i trynet på den lille jenta, brydde hun seg mer om å score enn å ha vondt. Tøffe folk.
Dagfinn var mesteren da, han er liksom “fotballspilleren” i familien. Stakkar, han prøvde å være snill med meg og sende en pasning, men jeg skøyt den 10 meter over mål da jeg var alene med keeper. Ikke bare EN gang, men minst 5-6 ganger. Jeg suger i fotball.
Trampolina i Maridalen (“hagen” vår) ble godt brukt. Kjempeartig å hoppe. Selv om ikke kondisjonen holder. Alt i alt var det en strålende helg med nydelig vær – jeg ble jo solbrent! Fantastisk. Så tok jeg den nye katamaran-ruta fra Herand til Norheimsund i kveldssola. Kan ikke bli bedre det.
Tror ikke jeg har kost meg så mye på mange år, bare gå å nyte tilværelsen. Det er livet.

Blinkskudd

I Maridalen

Herand

5 Kommentarer

Filed under Happenings, Historier